Alenetid

Så sitter jeg her. Sitter her og hører på lydboken om «Rampete Robin». Jeg må få si at det ikke er mitt førstevalg, men hva gjør man ikke for å få fred i huset? Klokken har passert leggetid, og barna er nesten i drømmeland. Dette er egentlig en av de få stundene der jeg føler jeg har litt alene tid, og så skal jeg bruke den til å skrive en blogg? Jeg vet ikke hvorfor, men jeg antar at jeg har et behov for å fortelle alle hvor vanskelig jeg føler det er å manøvrere i jungelen av lekser, aktiviteter, skole og arbeid, hundepassing, mekling og alt det andre som følger med det å være en forelder.

Jeg er ikke alene. Min aldeles nydelige kone kom nettopp hjem fra yoga og rydder nå opp de siste restene på kjøkkenet. Jeg lagde nemlig pizzasnurrer til barna i kveld. Det var første gang jeg forsøkte meg på dette, og det gikk som det måtte gå. Kjøttdeig og saus rant ut av snurren i begge ender. Men barna mine på 8 og 10 år likte dem godt, og det er vel det viktigste? Så nå sitter jeg her og finner ut at jeg skal bli en blogger. Akkurat som om jeg har tid til det. Jeg vet ikke engang hvordan jeg skal legge ut bilder. Men det kommer nok.

Så våknet jentungen på 8 og ville ha mamma. Det betyr at mitt første blogginnlegg ever slutter her. Det er ikke tid til mer. Jeg skulle så gjerne hatt mer tid. Kanskje det blir mer tid i morgen. kanskje.

Skriv en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *